I reklamefilmen til Norvegia ost,
er det Edward Schulteiss som spiller hovedrollen. Han har et problem som går ut
på at ingen av forholdene hans med verken damer eller menn. Det er ved
frokostbordet handlingen tar sted, og der er her han spiser en brødskive med
Norvegia ost hver dag. Dette forholdet mellom Norvegia og han, er det nemlig
ingen problemer med.
Handlingsrefferat
«Hovedpersonen» sitter på sitt eget kjøkken, og gjør det slutt med
forskjellige forhold. Med forskjellige type kvinner/menn. Det at de sitter på
hans kjøkken kommer fram i reklamefilmen på den måten at det er det samme
kjøkkenet men damene er alltid forskjellig, han sitter også på «sin» plass.
Damene er svært forskjellige men alle er meget spesielle på sin
måte. Han forklarer forholdene som en feil fra hans side, at han trenger mer
plass.
Poenget med hele reklamefilmen er «noen forhold varer livet ut»
det vil si forholdet hans med Norvegia ost varer lenger enn forholdet mellom
han og kvinnene.
De to sitter og spiser frokost og det er her han tar opp problemet
sitt. Han sitter i samme hvite t-shorte, og med såkalt «sovesveis». Begge to
har hver sin type frokost, men han spiser i hver scene en brødskive med
Norvegia ost.
Komposisjon
Filmen starter med at hovedpersonen må si henne noe trist, de
sitter rett ovenfor hverandre og spiser frokost. De sitter hele tiden gjennom
hele filmen på samme kjøkkenet og han har sin faste plass. Det er et typisk
norsk hjem, litt kjedelige farger i bakgrunn. Alt står på samme sted og
ingenting forandrer seg i de forskjellige scenene utenom damene som hele tiden
er nye. Det vises tydelig fram at han hva han spiser i og med at han vifter med
ostehøvelen, legger ned brødskiven eller holder brødskiven mot munn.
Det er to vendepunkt, det første er når damene begynner å anklage
han for å juge, og for å ha «funnet en annen».
Det andre vendepunktet i filmen er når de forskjellige damene blir
erstattet med en mann. Og sier «jeg var ikke helt meg selv, når vi ble sammen».
Kamera og bilde
Kameravinkelen er alltid filmet på den måten at seeren føler seg
som er 3. person som hele tiden ser fra person til person. Hovedpersonene
skifter ikke blikket sitt fra hverandre og de snakker ikke til meg men til den
andre parten.
